|
|
Sætertunet's Mille 01.02.08:
![]() |
Etter at vi fikk Sako, har Kristine og jeg forelsket oss helt i Bretonrasen. Inntrykket vi har av de så langt er at de av natur er meget rolige og avslappede hunder, noe som er å sette pris på når vi er hjemme. Samtidlig koker over av energi og yter maks når de er på jakt. Meget selvskapssyke er de også, noe som gjør at så lenge de får bli med på det eierne gjør, så er de fornøyd. J Enten dette innebærer å ligge i timevis i bunnen av en kald kano på fisketur, eller at de ligger i bilen mens vi vasker den. Søte hunder er de også, og ser mye mer ”våken” ut i blikket enn for eksempel en setter. En annen ting vi setter pris på er størrelsen på de, i og med at det er små ”små”, blir de sjeldent i "veien”. Andre bretoneiere vi snakker med, deler stort sett vår oppfattning av rasen. Kombinasjon av vår entusiasme for Breton og at Sako har rundet 10 år, gjorde at vi bestemte oss for å skaffe oss enda en breton. Tidligere har vi kun hatt hannhunder, men nå har vi funnet ut at tiden er inne for å prøve oss med en tispe. Valpeformidleren i Norsk Breton Klubb ble kontaktet og ikke lenge etter hadde jeg kontakt med en oppdretter på Kyrkseterøra. Dette var en stund før jul, samme uka som parringen foregikk. Drektighetstiden føltes utrolig lang. Men så, søndag 3. februar fikk vi telefon om at Vestløkka’s A-Tetra hadde født 11 friske valper. Deriblandt 8 tisper! Dermed var Sætertunet’s Mille født. J
![]() |
|
Bilder:
Mor/Far
Bilder fra valpekassa
Valpebilder
Turbilder
Standbilder
|
